Branntårnet på Kjerringhøgda
Turområde: Østmarka, Oslo
Start: Bysetermosen.
Severdigheter: Bysetra, branntårnet.
I slutten av mars gikk turen til tårnet som rager høøøyt over
bakken. De minste barna (5 år) var veldig spente på å klatre opp
i tårnet. Dermed var motivasjonen lagt allerede ved start.
Det var en god ting, for værgudene
var ikke med oss. Det regnet og sluddet hele turen. Selv med 5
varmegrader skulle det vise seg å bli en kald tur. Vi vasset i
snø til midt på barneleggen. Hele turen gikk for det meste
oppover og var til tider nokså bratt.
De første hundre meterne går langs en vei, før blå sti brått tar
av til venstre og stigningen begynner. Etter kort tid er vi på
Bysetra, en gammel seter som i 1835 ble brukt som husmannsplass.
Her måtte vi utforske den gamle bygningen og snakke om hvordan de
levde i gamle dager. Den andre bygningen er i bruk av speiderne.
Her er også en flott rasteplass. Vi følger igjen den blåmerka
stien som fortsetter i motbakken bak setra.
Den bløte snøen i motbakken tærer på de minste. Men snart er vi
opp på et lite platå der vi møter et skilt til Kjerringhøgda. Den
dype snøen gjør det nødvendig med en liten pause. Men raskt er
energien tilbake og vi følger skiltet på umerket sti. Den
blåmerka stien forlates for den tar oss ikke mot toppen.
Etter mer stigning, passering av en myr og enda mer stigning,
roper plutselig et barn: "Jeg ser branntårnet!". Alle
barna spurter fra far opp den siste kneika. Før far får bedt
barna være forsiktig, er de første allerede på vei opp i
tårnet.
På toppen blåser det godt. Vi er høyt
over bakken og det kiler litt i magen. Den vanligvis fantastiske
utsikten er gjemt i tjukk tåke. Det var godt vi hadde høyhalsete
gensere. Vottene er klissvåte av å holde i det våte rekkverket.
Når vi senere slår leir inne i skogen hvor det ikke blåser, blir
de våte vottene et stort problem. Alle har vi raskt stivfrosne
fingre. Vi bryter leiren etter å ha fortært matpakka. Nedover
Kjerringhøgda til Bysetermosen går det raskt. Men først må en av
barna plumpe ut i en bekk, slik at turstøvlene fylles med iskaldt
vann.
Vi lærte at det var nødvendig å ha med ekstra votter og sokker i
sekken. Vi var glade for at vi hadde varm kakao med.
Når det blir blå himmel skal vi tilbake.
Her kan du se hvordan utsikten fra
branntårnet var en dag med bedre vær, inkludert forslag til langtur i samme område.
Bildet viser utsikten fra branntårnet mot Tonekollen en stille høstdag.
| Kartet viser turen fra Bysetermåsan via Bysetra til Branntårnet på Kjerringhøgda |
 |